Tilvenning i barnehage -3 dager er ikke nok

Tilvenning og trygge tilknytninger

Jeg mener tre dager med tilvenning i barnehage ikke er nok for sensitive og stille barn.  «For mange av disse barna kan noe så vanlig som en for rask tilvenning til barnehagen være så vanskelig at de slutter å snakke. Det å la være å snakke blir det de kan kontrollere i den nye situasjonen.»- Heidi Omdal om barn med selektiv mutisme.  Stille barn på ulike måter er ofte de som fra tidlig av møter verden med en litt større skepsis og er ikke babyer som strekker seg mot ukjente. Nei, de snur seg heller bort og inn mot det trygge og kjente. Hvordan skal de da plutselig rives vekk fra sin trygghet og bli trygg på nye mennesker og miljø i løpet av noen timer på tre dager?

«Små barn knytter seg til personer som gir dem fysisk og emosjonell omsorg, er rimelig stabilt til stede i deres liv og er villige til å inngå i en nær og positiv relasjon til dem(Smith, 2002) Avhengig av hvordan tilknytningsprosessen forgår er den med på å forme barnets utvikling i forhold til dets grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene.(Drugli:21)

Jeg ønsker et økt fokus på hvordan vi kan bidra til å styrke barns opplevelse av emosjonell trygghet i forhold til tilknytning i barnehagen. Slik at vi også sikrer kvaliteten i barnehagen og en sunn fremtid for de som vokser opp.

Tilknytningsteori i forhold til barnehagen

Forskerne Mary Ainsworth og John Bowlby er av de mest sentrale i vår forståelse av tilknytning. Tilknytning handler for barnet om overlevelse med en klar biologisk basis. Et lite menneskebarn greier seg ikke selv og må derfor raskt knytte seg til noen som kan ta vare på det. Det vanlige er at dette er barnets foreldre. Forskere har lenge trodd at barnet kun kunne knytte seg til en person, men senere har man funnet ut at dette kan gjelde flere personer. (Drugli:21) Det påpekes at barnet kan knytte seg til mer enn en person, men ikke til mange. Under normale forhold blir barns tilknytning etablert i det andre levehalvåret og blir så sterkere i alderen 12-36 måneder (Mikrosep:20)

Trygg tilknytning oppleves på mange måter som et kjærlighetsforhold, ledsaget av positive følelser.(Mikrosep:20) I dag er det mange ettåringer som går i barnehage og derfor får personalet en sentral plass i barnets tidlige utvikling og vil være med på å påvirke utviklingsprosessen. For mange barn er det derfor foreldrene og ansatte i barnehagen som sammen gir dem det viktige tidlige utviklingsgrunnlaget.(Drugli:13)

Tilknytningssystemet aktiveres når barnet opplever redsel eller ubehag, og settes i hvilemodus når nærhet til tilknytningspersonene gjenopprettes.( Wennerberg, Tor (2011):41)

Bronfenbrenners modell(1979) påpeker at det er mange ytre forhold som påvirker barnets utvikling. For at vi skal få en dypere innsikt i hvorfor noen barn blir tygge og andre utrygge må vi se på forhold også utenfor foreldre-barn-relasjonen. (Mikrosep:249)

I en tysk undersøkelse ble den påvist at tidlig barnehagestart kunne føre til en endring i barnets tilknyttingskvalitet til mor. Trygge barn kunne bli utrygge og utrygge barn kunne bli trygge. I hvilken retning utviklingen skjedde var avhengig av hvor lang innkjøringstid barnehagen hadde og/eller hvor lange dager barnet hadde i barnehagen. (Mikroseps.275)

Love og medarbeidere har også gjort en studie på dette området og der blir viktigheten av barnehagens kvalitet framhevet, som betydelig for barns utvikling. Barnehager med god kvalitet, som hadde færre barn pr. voksen, fagutdanning blant de ansatte og godt utstyr gir større mulighets for en trygg tilknytning.( Mikrosep:276)

Det er viktig å påpeke at forskning viser også at barn kan utvikle en trygg relasjon til personale i barnehagen uten at trenger å ha noen sammenheng med tilknytningskvaliteten barna har til foreldrene. Det er her kvalitet og tilrettelegging spiller inn.

«Når et barn utvikler trygge relasjoner i barnehagen, innebærer det at personalet har kunnet representere både en trygg base for utforskning og lek og en trygg havn når det opplever vanskelige følelser».(Mikrosep:276) For at barna skal føle seg trygge i barnehagen er de avhengig av vokse som er tilstede og kan inngå i nære relasjoner. Om barna gjentatte ganger opplever at den voksne plutselig blir borte, betyr det at de ikke kan stole på at de voksne er der når de trenger dem. Barnet følger derfor heller med på hvor den voksne befinner seg, i stedet for å gi seg hen til leken. (småbarnsped.122)

Tilvenningsperioden er meget sentral i forhold til barnets opplevelse og etablering av trygge tilknytninger.(Drugli:2011:34) Det er viktig at de minste barna får bruke god tid på tilvenning og at minst en voksenperson fungerer som trygghetsperson for barnet under avskillelsen fra mor og far ved levering. Det er spesielt viktig med sårbare barn og barn med utrygge relasjoner hjemme at de får god tid på seg. (mikrosep278) Personalet må være villig til å jobbe med barn med uttrygg tilknytning til foreldrene over lengre tid, slik at barnet kan få mulighet til å etablere trygg tilknytning til en ny voksen. Engasjement og tålmodighet er viktige stikkord her og man må tåle å bli avvist av barnet. Som pedagogisk leder er det her viktig med veiledning og støtte.(Drugli:2011:41)

Forarbeid Barnehagestart

  • Arbeidet med å få trygge barn i barnehagen starter allerede i feks juni hvor barnehagen og foreldre/foresatte har en førstegangssamtale. Foreldre/foresatte og barnet er med på en samtale og liten omvisning og får her hilse på personalet. Dette er med på en trygge den enkelte og dets forhold til barnehagen når informasjon blir gitt tidlig.
  • Et tips er å ta bilder av personalet som blir sendt hjem til foreldrene. Når foreldrene og barna ser på bildene sammen i en positiv setting, viser barna glede ved å se personalet. ”De må også få oppleve at foreldrene synes å være bekvemme sammen med dem.” (Småbarnsped:70) Dette vil gjøre barna tryggere på personalet, da ungene merker at det er positivt å være med dem. Å sende bilder av personalet til hjemmene vil kun ha en effekt om foreldrene snakker om og viser de til barna i en positiv kontekst. Det er derfor vesentlig å informere om hvorfor man gjør dette, slik at foreldre/foresatte kan bruke dette bevisst. For å videre hjelpe barnet med å få hjem og barnehage til å henge sammen, kan det være lurt å henge opp bilder av familien i barnehagen også.

Tilvenning

«Forskning viser at god tid på barnehagetilvenning kan være en beskyttelse mot utrygg tilknytning».(Mikrosep:278) Dette er spesielt viktig for sårbare barn og barn med utrygge relasjoner hjemme at de får god tid på seg. (mikrosep278)

  • Tilvenning varer i utgangspuktet gjerne i 3 dager til en uke. Man ber foreldrene belage seg på en uke+, men kan ikke kreve det av foreldrene, da det er vanlig å få tre dager fri fra arbeidet. Barnet kan da ikke være i barnehagen hele dager og de kan ikke gå fra barnet første dagen.
  • Det er viktig at de minste barna får bruke god tid på tilvenning og at minst en voksenperson fungerer som trygghetsperson for barnet under adskillelsen fra mor og far ved levering. Her bør det legges til rette for at foreldrene kan bruke mer tid på tilvenning, men dette er igjen et spørsmål om økonomi i forhold til foreldrenes arbeidsplass. (mikrosep278)
  • La foreldrene være mye til stede første dagene, de får ta seg av bleieskift, mat osv i starten, men en ansatt er med. Når man ser at barnet er klar for det, kan den ansatte ta mer over foreldrenes oppgaver og foreldrene kan være de som står ved siden av. Slik få man en gradvis tilvenning og det lønner seg på sikt.
  • Drugli oppfordrer også barnehagene til å bruke primærkontakter ved barnehagestart med tanke på at barna og foreldrene skal få en person å forholde seg til og bli trygg på.
  • I arbeidet med å sikre gode tilknytninger er det vesentlig med faste personer barna kan inngå nære relasjoner til. Ønsker man ikke å kun ha en fast person med tanke på fravær, er det en ide å ha to faste personer på hvert barn. Disse må være ekstra oppmerksomme på barnets signaler og være den som følger barnet gjennom dagen. Det må legges vekt på at det er den samme personen som legger barnet og tar det opp igjen og som er den som utfører de daglige stelle- og matsituasjonene. ”Det er i slike en-til-en- situasjoner man kan satse bevisst på å gi barnet en ”overdose” av kvalitetssamspill med en voksen helt for seg selv, samtidig som man gjør det som skal gjøres.” (Drugli:117)
  • Samarbeidet mellom barnehage og hjem bør man ta tak i med en gang for å gi barnet den utviklingsstøtten det trenger. Å skape trygge bindeledd er en viktig oppgave i tilvenningsperioden. Barnet kan ha med seg smokker, kosedyr, kosekluter. Dette blir deres trygge bindeledd, fra det trygge hjemmet til et ukjent sted. Når foreldrene går, kan barnet da finne tørst og trygghet i for eksempel et kosedyr. For mange barn er vognen deres en trygg og kjent plass. I begynnelsen kan personalet ta vognene inn, slik at de kunne sitte i vognene ved behov.
  • Morsmålsassistenter ved tilvenning med barn som ikke kan norsk. Barnet søker da til morsmålsassistenten. Supert for å bli trygg om man ikke kan språket.

Bli trygge

  • En dagsrytme med bestemte ritualer bidrar til å gi barnet oversikt over barnehagehverdagen. – Gjentakelsen gir mulighet for gjenkjennelse og bekreftelse. Dette bidrar til å gjøre barnehagen til et trygt sted for barnet. (Småbarnsped:122)
  • Å skape gode tilknytinger må jobbes med over tid og ikke bare under barnehagestart. Personalet må være mye på gulvet med barna, spesielt i starten. Barna er på gulvet, så det er en trygghet for de at de har en trygg favn og komme tilbake til.
  • Forarbeid, være i forkant. Informere barna om hva som skal skje, snakke mye med ungene, for eksempel nå skal vi ut og kle på oss.
  • Spørre barnet om det for eksempel er greit at vi som er nye får lov til å tørke nesa deres. Ta ungene på alvor.

Barnegruppen

I mange barnehager opereres det med store barnegrupper, og her må de pedagogiske lederne ta ansvar og jobbe aktivt med å se alle barna. «Sannsynligheten for trygg tilknytning i barnehagen øker dersom barnegruppen er liten og barnet har vært stabilt tilstede i barnehagen over tid». (Mikrosep:276). For å sikre gode tilknytninger kan man med fordel dele barnegruppene inn i mindre grupper under aktiviteter og lignende. «Å legge til rette for at de minste barna fra 1 til 2 år får være i små, oversiktlige avdelinger med god voksentilgjengelighet, er viktig for å hjelpe dem til å bli utsatt for mindre stress, slik at de får oppleve nødvendig ro og trygghet. På den måten kan de få bruke sin kapasitet på utforskning og utvikling».(Mikrosep:279).

Vikarbruk

I barnehagen kommer man ikke unna bruk av vikarer. I forhold til arbeidet med trygg tilknytning må pedagogisk leder være tydelig på hvordan vikarbruken skal fungere. I barnehager observerte jeg vikarbruk og ble gledelig overrasket av at personalet påpekte for vikarene at de måtte ta de mest praktiske oppgavene, som å tilbrede på kjøkkenet. Slik sikrer de at det faste personalet får mest tid med barn. Vikarer som ikke kjente barna like godt fikk ikke lov til å skifte bleier på barna, før personalet så at barna var komfortable med vikaren. Å ha faste vikarer er svært gunstig for barnas tilknytningsprosesser, selv om dette ikke alltid er like lett å få til i praksis. Derfor mener jeg det er viktig at vikarene som barna ikke kjenner får ta de mer praktiske oppgavene og at de ikke kan gå tidlig- eller senvakter alene.

I dagens samfunn er det ofte foreldrene og ansatte i barnehagen som sammen gir barna det viktige tidlige utviklingsgrunnlaget. Kvaliteten på barnehagen er derfor svært viktig i forhold til at barna får en trygg tilknytning, spesielt for høysensitive eller stille barn. Det er vesentlig med faste og engasjerte personer barna kan inngå nære relasjoner til. Mitt ønske er at ledere legger til rette for en bedre hverdag for barna med mindre opplevd stress og med gode muligheter for å inngå i trygge relasjoner. Slik kan barna heller bruke sin kapasitet på utforskning og utvikling. Det må jobbes med hele personalet slik at de har tilstrekkelig kompetanse om emnet og ser viktigheten av dette arbeidet.

Les her om en barnehage i Bergen som tar trygge tilknytninger på alvor: Til artikkel i aftenposten.

Litteraturliste

Drugli, May Britt (2011) Liten i barnehagen – forskning, teori og praksis. Cappelen Damm AS

Wennerberg, Tor (2011)Vi er våre relasjoner – om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arneberg forlag

Brandtzæg, Ida Smith, Lars Torsteinson, Stig(2011) Mikroserparasjoner Tilknytning og behandling. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Småbarnspedagogikk : fenomenologiske og estetiske tilnærminger / Synnøve Haugen,