«Mamma, tenk om du og pappa ikke er der til å se meg vokse opp?

Det er morgen og tid for barnehage. Vi har jobbet mye og har et veldig fint samarbeid med barnehagen for at vårt sensitive barn skal trives. Det tok ca et år før vi så den samme gutten hjemme og i barnehagen. 

I dag ville han til barnehagen, fant fort en leke å ha med seg og var klar. Under den korte bilturen bort, hadde han tenkt mye. Og han som fireåring tenker dypt og undrer seg ofte, men i dag var det plutselig om døden igjen. «Mamma, tenk om du og pappa ikke er der til å se meg vokse opp? Tenk om dere dør, hva skjer da?» Han strigråt nå. 

Jeg bli litt tatt på senga av denne dype undringen der og da, men satt han på fanget og forklarte så godt jeg kunne. Akkurat døden er jo vanskelig å love noe om, men beroliget han med at det er svært svært sjelden at noe skjer med mamma og pappa. Vi gjør det vi kan for å være der for han, men skulle det svært svært sjeldne skje så er det alltid andre som vil passe på deg, som bestemor, bestefar og tanter og onkler. Ingen barn skal være alene, forklarte jeg.

Han gråt fortsatt på vei inn til barnehagen, men vi tok oss tid og ble møtt av forståelsesfulle personale. Etter en liten stund ble han med i leken.  I slike stunder er det så godt å ha mennesker som jobber med barn, som ser og forstår ulike barn og deres ulike temperament. 

Ina Helgesen , Stillebarn.no

Publisert
13/11, 2018