Sosial angst- den vanligste angstformen hos barn

Kirsten Flaten

Skrevet av: Dosent Kirsten Helen Flaten ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har skrevet bøkene
«Barn med sosial angst og sjenanse»og «Barnehagebarn og angst».
 

Sosial angst er, sammen med generalisert angst, den vanligste angstplagen for barn og voksne. Det er også den minst påaktede angstformen. Angstforskeren John March går så langt som til å kalle sosial angst for den neglisjerte angstformen. Som all angst som kan sosial angst føre til reduksjon av livskvalitet. Siden dette er en form for angst som sterkt påvirker relasjonen til andre mennesker kan det over tid føre til ensomhet og dårlig selvbilde.

Kjernen i sosial angst er det å oppleve at andre nedvurderer en. Det gir en følelse av at andre ikke liker en, og at andre synes man er kjedelig, det man sier er dumt, og at andre helst vil slippe å ha noe med en å gjøre. Som all angst gir det også rent fysiske symptomer som at hjerte slår fort, sus i hode og ikke minst, kvalme eller vondt i magen. I tillegg til at mye av det som skjer når man sammen med andre blir tolket å en negativ måte, som avvisning eller nedvurdering.

Sosial angst innebærer en smertefull bevissthet om seg selv, både fysisk og psykisk. Hvordan man beveger seg blir gjerne til et stort tanketema, og man opplever at alle legger merke til hver minste bevegelse, og at andre synes det man gjør er merkelig eller rart. I det hele handler det om en påtrengende følelse av at alle legger merke til hva man gjør, og vurdere det som dumt eller rart. Selvhevdelse, det å si fra eller å komme med sin egen mening er vanskelig for personer med sosial angst. Det å aldri helt klare å si fra føre gjerne til at man opplever verden som et vanskelig sted å være, med masse mennesker som gjør livet vanskelig.

En opprettholdende faktor i all angst er å unngå det som utløser angsten. For sosial angst er at man trekker seg vekk eller unngår steder og situasjoner der man kan møte personer man opplever som utrygge, eller situasjoner der man er usikker på hva som skal skje. Og for en person med sosial angst er det mange situasjoner og personer. Men for personer som sliter med sosial angst er det store variasjoner i hva som utløser angst. Noen unngår så godt de kan alle de kjenner, mens andre unngår alle de ikke kjenner godt. Noen unngår alle på samme aldre, og noen unngår alle som er eldre enn dem. Det er så mange variasjoner at det er umulig å liste opp, man må bare innse at sosial angst ikke har samme uttrykksmåte for alle som sliter med det.

Sosial angst, som all annen angst kan jobbes med. Men det krever innsats, tid, og ikke minst mot til å gjøre noe man synes er skummelt. Det beste er å se litt på hva er det er man virkelig har lyst til å gjøre, men som man ikke gjør fordi det er angstutløsende. Da kan det være et mål å klare nettopp det. Man må innse at det kommer til å ta litt tid, for det beste er å gå små-små trinn mot målet. Om målet er å svare på spørsmål i klassen kan første trinn være å øve på å rekke opp hånden foran speilet på badet. Nest trinn kan være å snakke til seg selv i speilet. Og så må man ut av badet og øve fremfor noen man er trygg på, før man øver på noen man er mindre trygg på. Her blir det viktig å finne noen mennesker man kan øve med, og som vil være støttende. Det er ubehagelig å gjøre noe man gruer seg for, og det er vanskelig å innse at man må tåle det for å komme videre. Trøsten er at ubehaget blir litt mindre om man klarer å være i ubehaget en liten tid. Det å ha trygge personer som kan være støttespillere kan være med og mildne ubehaget når man skal utfordre seg selv.

Innlegget er bygget på;

Flaten (2015) Barn med sosial angst og sjenanse. Kommuneforlaget

Flaten (2019) Barnehagebarn og angst. Gyldendal Akademisk

……………………………………………………………………………………………………………………………….

Social anxiety is the most common form of anxiety in children

Written by: Lecturer Kirsten Helen Flaten at the College of Western Norway. Author of the books: «Children with social anxiety and shyness» and «Kindergarten children and anxiety».

Social anxiety is, along with generalized anxiety, the most common anxiety disorder for children and adults. It is also the least regarded form of anxiety. Anxiety scientist John March goes so far as to call social anxiety the neglected form of anxiety. Like all anxiety, social anxiety can lead to a reduction in quality of life. Since this is a form of anxiety that strongly affects the relationship with other people, over time it can lead to loneliness and poor self-image.

The essence of social anxiety is that others underestimate one. It gives a feeling that others do not like one, and that others think you are boring, what you say is stupid, and that others prefer not to have anything to do with one. Like all anxiety, it also produces purely physical symptoms such as heart beating fast, head banging and, not least, nausea or stomach ache. In addition, much of what happens when you, along with others, is interpreted in a negative way, such as rejection or degradation.

Social anxiety involves a painful awareness of oneself, both physically and mentally. How to move often turns into a major theme of thought, and you find that everyone notices every little movement, and that others think what you do is strange or strange. On the whole, it is about an intrusive feeling that everyone notices what one is doing, and considers it stupid or strange. Self-assertion, speaking out or coming up with one’s own opinion, is difficult for people with social anxiety. To never be completely clear from saying that you tend to experience the world as a difficult place to be, with lots of people making life difficult.

One sustaining factor in all anxiety is avoiding what triggers the anxiety. For social anxiety is that you withdraw or avoid places and situations where you can meet people you experience as unsafe, or situations where you are unsure of what is going to happen. And for a person with social anxiety, there are many situations and people. But for people struggling with social anxiety, there are wide variations in what triggers anxiety. Some avoid as well as they can all they know, while others avoid all they do not know well. Some avoid everyone of the same age, and some avoid anyone older than them. There are so many variations that it is impossible to list, one just has to realize that social anxiety does not have the same way of expression for everyone who struggles with it.

Social anxiety, with which all other anxiety can be dealt with. But it takes effort, time, and not least the courage to do something you think is scary. The best thing is to look at what is what you really want to do, but which you do not because it is anxiety-provoking. Then it may be a goal to do just that. You have to realize that it’s going to take some time, because it is best to go small-to-small steps towards the goal. If the goal is to answer questions in class, the first step may be to practice raising your hand in front of the bathroom mirror. The next step may be to talk to yourself in the mirror. And then you have to get out of the bathroom and practice in front of someone you are confident in, before you practice someone you are less confident in. Here it becomes important to find some people you can practice with and who will be supportive. It is unpleasant to do something that you are afraid of, and it is difficult to realize that you have to endure it in order to move forward. The consolation is that the discomfort becomes a little less if you manage to be in the discomfort for a little while. Having confident people who can be supporters can help to lessen the discomfort when challenging oneself.

The post is built on;

Flaten (2015) Children with social anxiety and shame. Kommuneforlaget

Surface (2019) Kindergarten children and anxiety. Gyldendal Academic