Når alt går i frys

AV: Ina Helgesen, Stillebarn.no

Du har kanskje hørt om responsen fight or flight, altså kjemp eller flykt. Men hva med responsen frys? Dette ville jeg lære mer om, og tok kontakt med psykologspesialist og forsker Anne Marita Milde, som har bred kunnskap innenfor dette feltet.

Anne Marita Milde, forsker og psykologspesialist

Selektiv mutisme er en angstlidelse, men angst og frykt er ikke det samme, påpeker Milde. Angst er mer en generell følelse av ubehag fordi man venter at noe faretruende vil skje, mens frykt er mer en konkret reaksjon på fare. Når vi frykter noe eller noen er det en lært respons, enten fordi vi har erfart faren selv, eller observert at andre har blitt veldig redd. Men vi er født med et sentralnervesystem som er klar for å agere om vi opplever å bli truet, det er en naturlig forsvarsreaksjon. Når vi snakker om selektiv mutisme og frykt, er det ofte knyttet til frykt for spesifikke situasjoner og/eller personer, som gjør at man der og da blir veldig redd. I stedet for at man løper bort eller prøver å forsvare seg, oppstår en frysrespons. Dette er også en del av kroppens naturlige forsvar, en fysiologisk reaksjon, som aktiveres ved opplevelse av fare, trussel eller angrep. Opplevelsen av fare kan være så overveldende at all energi går med til å holde seg fast på en måte, slik at man ikke klarer å gi respons til omgivelsene i form av tale eller tegn. Noen ganger går hele kroppen i frys eller i lås. Dette overlevelsesinstinktet kan reagere på situasjoner, som ikke er reelt farlige. Derfor kan andre reagere uten å forstå fordi en frys-tilstand ikke står i forhold til situasjonen. Men sett i et evolusjonsmessig perspektiv, kan en slik respons redde liv. Se også for deg et dyr som er truet og livet står på spill, det kan da legge seg ned og spille død og angriperen trekker seg. I forhold til barn og unge med selektiv mutisme, overreagerer fryktsenteret i hjernen, og denne responsen gjør heller livet vanskelig enn at den er til nytte, som for dyr i sitt naturlige miljø.

Frys responsen er som sagt en fysiologisk reaksjon, som vi ikke selv har kontroll på der og da. Studier viser at barn med selektiv mutisme har lavere toleranse for aktivitet i en struktur i hjernen kalt amygdala. Denne strukturen registrerer potensiell fare gjennom å registrere signaler fra sansene våre og gjennom aktivering av det sympatiske nervesystemet. Dette kan forklare mange av vanskelighetene de med selektiv mutisme opplever. I situasjoner hvor de opplever mye frykt, selv om frykten ikke er knyttet til en reell fare, vil denne delen av hjernen settes på høygir for å mobilisere til overlevelse. Barn og unge med selektiv mutisme som viser mye frys-tilstand, kan ha en annerledes funksjon i amygdala, sammenlignet med barn uten angstlidelsen.

Hvordan hjelpe et barn som går i frys?
Her er det viktig å kjenne barnet og barnets behov og preferanser. Kartlegg hvor, og i hvilke situasjoner eventuelt overfor hvilke personer denne responsen slår inn, forklarer Milde. Er du lærer og har en elev som går i frys, må du ikke forlate barnet og la det stå alene i det. Å få barnet til å prate, gå et annet sted, eller bare det å sette seg ned, kan være med på å forsterke fryktresponsen. Du må gi barnet tid, og ikke presse. Kjenner du barnet godt, og vet at for eksempel musikk er beroligende, kan du prøve å bruke musikk som avleder, musikk som barnet liker og forbinder med noe positivt. Andre kan foretrekke å få noe i hendene, som en liten myk ball. Når du vet hvilke situasjoner dette oppstår i, må det jobbes med å skape gode og positive assosiasjoner til situasjonene i stedet. Man skal også snakke til barnet, med normal stemme, som man ville gjort ellers, og ikke endre stemme eller vise at man ikke kan romme barnet og dens opplevelse. Korrigering ved hjelp av tilsnakk, eller at andre rundt får komme med tilrop og kommentarer er ikke heldig.

En kollisjon mellom person og system
For barna som allerede har en genetisk sårbarhet for angstlidelser, ser vi ofte at dette debuterer ved barnehagestart eller skolestart. Hverdagen er ikke lagt til rette for deres behov, som ofte handler om mer tid, trygghet, og mindre grupper med stor voksentetthet. Da blir det ofte en kollisjon mellom barnet og systemet, forklarer Milde. For å kunne hjelpe barn som går i frys, må man ha kunnskap om hva som utløser frykt, man må ha mulighet til å skjerme barnet og det må jobbes med situasjonene hvor barna strever. Det kan også være til nytte om man åpent kan dele med klassen hvordan det er å leve med selektiv mutisme, hvorfor man reagerer med frykt, og hva man har behov for. Mobbing må ikke forekomme for noen barn, og her har de voksne et ansvar i tett samarbeid med foreldre og foresatte.

Kilder:
Forsker Anne Marita Milde, NORCE Norwegian Research Centre AS

News medical life science artikkel her