Vil ikke i barnehagen

AV: Ina Helgesen, Stillebarn.no

Det er leggetid og barnet får ikke sove. Alle tankene kommer igjen, er det fri i morra? Hvorfor ikke? Jeg vil ikke i barnehagen!

At barn som er av den stille typen av ulike grunner oftere gruer seg til skolen eller vil ikke i barnehagen, gir mening av mange ulike årsaker. For de som er av den særlig sensitive typen eller bare introvert personlighet, er det mye som ikke er lagt opp for slik de fungerer best. For barn med sosial angst eller selektiv mutisme, er jo barnehage/skolen ofte det vanskeligste stedet å være. For barna som allerede har en genetisk sårbarhet for angstlidelser, ser vi ofte at dette debuterer ved barnehagestart eller skolestart. Hverdagen er ikke lagt til rette for deres behov, som ofte handler om mer tid, trygghet, og mindre grupper med stor voksentetthet. Da blir det ofte en kollisjon mellom barnet og systemet, har forsker og psykologspesialist Anne Marita Milde tidligere forklart. Jeg tenker at denne problematikken alltid har en årsak og at det er de voksne sitt ansvar å finne ut av hva som ligger bak. Om dette blir tatt tak i tidlig, kan det hindres fra å utvikles videre til barnehage- og skolevegring.

Det er mange ulike grunner til at barnet ikke vil i barnehagen, så vi tok kontakt med psykolog Charlotte Mjelde. Hun engasjerer seg for de yngste barna, og har skrevet speciale om barns selvfølelse. Hun kan fortelle at det er helt naturlig at et barn foretrekker å være sammen med foreldrene kontra barnehagen. Barnehagen er først og fremst for foreldrene. Små barn får den omsorgen og sosiale kontakten de behøver via sine foreldre, samt «normal» kontakt med utvida familie og venner. Hun tenker derfor at ”vil ikke i barnehagen” er helt naturlig. Det er barnets protest på å skilles fra foreldrene, sier psykolog Mjelde. Dersom barnet plutselig viser vegring for å vende tilbake til barnehagen, hvor barnet vanligvis trives å være, så bør en være nysgjerrig på hva som er årsaken til dette. Det bør utforskes sammen med barnehagepersonalet.
Det er med andre ord normalt at et barn gråter ved avlevering i barnehagen. Barnet er trist for å skilles fra sine foreldre. Da er det viktig at barnet er trygt nok knyttet til én eller flere av personalet, sånn at barnet har en person å søke trøst hos når foreldrene går. Barnet bør la seg trøste relativt raskt av sin tillitsperson i barnehagen. Dersom barnet er hysterisk og/eller ikke lar seg roe innenfor kort tid, så kan det være et tegn på at barnet ikke er trygg nok på barnehagepersonalet, og derfor trenger mer tilvenning i barnehagen. (Du kan lese mer om våre tips til tilvenning her)
For å hjelpe et barn til å bli trygg i barnehagen, er det viktig å bruke god tid på tilvenning. Tilknytningen som skal etableres med pedagogen kan ikke skjemalegges. Noen barn bruker kort tid og andre bruker lang tid, dette avhenger av personlighet, temperament, ect. Det er også uhyre viktig at foreldrene kjenner seg trygge. Det er først når foreldrene føler seg trygge at barnet kan bli trygt. Mjelde påpeker derfor viktigheten av at barnehagen lytter til foreldrene, og ikke avfeier deres tanker, bekymringer, engstelse som overbeskyttelse eller hønemortendenser. Foreldrene kjenner barnet sitt best, og bør lyttes til.

Om barnet er gammelt nok til å sette ord på hvorfor barnehagen er vanskelig, snakk sammen om det, men tenk på hvordan du stiller spørsmål og svarer. Følelser bør møtes og anerkjennes. Mange foreldre vil instinktivt prøve å avlede barnet fra de vonde følelsene, men det er mer til hjelp for barnet dersom en klarer å være nysgjerrig på barnets reaksjoner og følelser. Da vil barnet føle seg sett og hørt, noe som i seg selv skaper lindring hos barnet. Psykolog Mjelde forteller at i dialog med barnet er det viktig å være tydelig på hva som skal skje og når det skal skje. Hun ville alltid fokusert på å møte følelsen, for eksempel ”Du vil gjerne være sammen med meg i dag. Det forstår jeg, vi har det så fint sammen”. Og ikke si ”Men det er jo så gøy i barnehagen”, det er ikke å møte følelsene.

Her er Charlotte Mjelde sine tips for levering i barnehagen:

Psykolog Charlotte Mjelde

🧡»Jeg ser at du gjerne vil være sammen med mamma/pappa i dag. Det forstår jeg godt. Vi har det så fint sammen, du og jeg». Forsøk så godt du kan å møte ungens følelser.

🧡»Pappa/Mamma har bestemt at du skal i barnehagen i dag. Her kan du leke, mens pappa/mamma er på jobben. Jeg vet at [ped.navn] vil passe godt på deg.» Vis at du er trygg på at ungen din er trygg, når du er borte.

🕒Bruk TID. 10 minutter ekstra, kan utgjøre en stor forskjell. Sitt sammen med ungen din og observer de andre. Er du heldig, så blir han nysgjerrig av seg selv og begynner å utforske.

🧡»Nå skal mamma/pappa gå. Jeg følger deg bort til [ped.navn]. Jeg kommer og henter deg når du har spist frukt/vært på tur/sovet». Vær forutsigbar, barn liker å vite hva som skal skje.

Hvis det fortsatt er vanskelig og du har bestemt deg for å gå. Prøv en siste gang.

🧡»Jeg ser at du er lei deg, og at du helst vil være hos mamma. Nå skal mamma gå. Jeg henter deg senere. [Ped.navn] skal passe på deg nå.» Vink, si ha det og gå fra barnehagen.

🧡Start en dialog med barnehagen etter at du har gått. Si ifra at du vil ha beskjed dersom barnet ikke roer seg. Jeg ville hentet ungen min dersom hun ikke roet seg, og prøvd igjen dagen etter. Trygghet avler trygghet.

Kilder:

Psykolog Charlotte Mjelde, Instagram: @charlotte.mjelde

Nettside: https://charlottemjelde.no/

Når alt går i frys, om frys responsen: https://www.stillebarn.no/2020/12/nar-alt-gar-i-frys/