Av Linda Steinsland- logoped i Snakkero AS- SelektivMutismeSenter (www.snakkero.no)
Som logoped i et logopedsenter som har spesialisert seg på selektiv mutisme (SM) og det å kunne hjelpe barn og ungdom med denne diagnosen, vil jeg i denne artikkelen forsøke å gi et innblikk i hvordan denne behandlingen kan se ut. Men før jeg gjør det vil jeg gjerne forteller om veien som førte til at jeg spesialiserte meg innenfor selektiv mutisme- feltet, og som gjør at jeg i dag har en jobb der jeg får jobbe med flotte barn og ungdom fra hele Norge med denne diagnosen.
Som logoped blir jeg ofte møtt med en forventning om at jeg jobber med barn med språk- og uttalevansker. Og i flere år av min yrkeskarriere har jeg også hjulpet mange med slike vansker. Men hendelser i livet har før meg til jobben jeg har i dag, der jeg nå bare jobber med barn og unge med SM. Noen av disse har også vansker med språk- og uttale, men langt fra alle.
Ofte får jeg undrende blikk når jeg forteller hva jeg jobber med. Mange vet ikke hva selektiv mutisme er, og de fleste har kanskje ikke vært innom tanken om at logopeder kan jobbe med sånne vansker- i alle fall ikke her i Norge. Men i andre land, som for eksempel USA og England, er logopeder en av yrkesgruppene med mest kunnskap om SM, og er de som ofte jobber med barn og unge med denne diagnosen. Her legger de vekt på at SM er en kommunikasjonsvanske selv om diagnosen kommer inn under angstlidelser. Her i Norge er det først og fremst barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), som setter diagnosen og en del følger også opp disse barna dersom de innehar kompetansen. Men det hender også at barn havner hos en logoped dersom BUP mangler denne kompetansen.
Det mange ikke vet er at barn, ungdom og voksne med diagnosen selektiv mutisme kan få dekket behandlingen hos en privatpraktiserende logoped. Ja, du leste riktig. Alle, uansett alder, som ikke får den hjelpen de har krav på, kan få henvisning fra legen sin og få dekket behandlingen gjennom HELFO. Det er ingen egenandel. Helt gratis for alle som trenger hjelp til å komme seg ut av selektiv mutisme, men som ikke har tilbud der de bor. Det eneste kravet er at du har en diagnose – gjerne stilt av BUP eller evt. DPS- og at legen skriver en henvisning der diagnosen og behovet for logoped bekreftes. Og så må du selvfølgelig finne en logoped som har kunnskap og erfaring med SM.
Mitt første møte med SM- og veien inn i spesialiseringen
Første gang jeg møtte en med SM var ikke gjennom jobb, men da datteren min fikk seg ei venninne med diagnosen. Datteren min har selv slitt med en angstlidelse, og selv om hun på det tidspunktet hadde blitt kvitt angstdiagnosen, tror jeg de forsto hverandre godt når det gjaldt å være engstelig i ulike situasjoner. Og da datteren min lurte på om jeg kunne hjelpe venninnen og gi henne noen tips- begynte jeg å lese meg opp.
Jeg forsto etter hvert at å få god hjelp når du har SM ikke er en selvfølge. Ikke at jeg trodde det var lett å få hjelp til barn med psykiske lidelser, da jeg hadde strevd i over 5 år med å få hjelp til datteren min. Hun hadde ikke SM, men nektet å snakke om det som var vanskelig på BUP. Hun ble derfor vurdert til ikke å være mottakelig for behandling. Jeg har senere hørt om flere som har hatt samme opplevelse. Da vi endelig fikk kompetent hjelp hadde jeg lest meg mye opp på angstlidelsen hennes, og lenge fungert som en slags terapeut for henne (noe som absolutt ikke er optimalt), slik at hun hadde få angstsymptomer igjen.
Møte med venninnen til datteren min tente en interesse og et engasjement hos meg. Kunne jeg som logoped hjelpe disse barna? Hadde jeg noe å bidra med?
Ikke lenge etter at datteren min presenterte meg for venninnen sin, begynte jeg å lese meg opp på SM. Jeg leste både artikler og fagbøker. Og har etter hvert tatt en rekke kurs i inn- og utland innen SM.
Kombinasjonen av kunnskapen jeg tilegnet meg ved selv å hatt et barn med angstlidelse og kunnskapen jeg har gjennom logopedutdannelsen som omhandler rådgivning, kognitiv terapi (som også brukes i forhold til de som stammer) og den omfattende kunnskapen logopeder har om kommunikasjonsvansker av ulik karakter er utrolig nyttig og noe jeg håper at de jeg møter i Snakkero SelektivMutismeSenter kan ha nytte av i behandlingen.
Målet er at alle med SM skal få den hjelpen de fortjener og har krav på, enten det er fra logopeder, spesialpedagoger, psykologer eller andre. Og her vil jeg gjøre det jeg kan; både ved å spre kunnskap om SM og å hjelpe de som ønsker hjelp fra meg som logoped eller spesialpedagog.
Å hjelpe barn og unge ut av tausheten
Å hjelpe barn eller ungdom ut av tausheten er en oppgave som krever kompetanse. Veien er til en viss grad individuell, men det finnes en hel del forskning og praksis rundt hva som fungerer når man skal komme seg ut av tausheten. For det er mulig å jobbe seg ut av SM.
I Norge finnes det noe, men ikke mye, forskning på behandling av SM. Dessverre er det av og til mangel på kunnskap hos fagfolk som gjør at veien ut av vanskene blir lenger enn den trenger å være.
Jeg vil derfor gi et overblikk over hvordan denne veien ut kan se ut. Mye av praksisen min bygger på Maggie Johnsons og Alison Wintgens sitt lange arbeid med barn og ungdom med SM og deres «The Selective Mutism Resource manual». Verktøyene brukes både i møte med barn og unge her på senteret, men lar seg også lett tilpasse til digitale timer som jeg har med mange av dem jeg hjelper rundt om i Norge. Noen av de viktigste verktøyene er:
– Kartlegginger
– Kunnskap og informasjon til alle om SM
– Å snakke med barnet eller ungdommen om SM
– Gradert eksponering
– Håndtering av følelser
– Å roe nervesystemet
Kartlegging
Når man skal hjelpe barn eller ungdom, begynner man alltid med å kartlegge. Selv om de med SM alltid opplever angst i visse situasjoner der det er en forventning om at de skal snakke, mens de i andre trygge situasjoner snakker helt fint- er det likevel en del variasjoner i forhold til hvor mye angst de opplever i hverdagen, hvor mye den non-verbale kommunikasjonen er påvirket, hvor mye de unngår og hvor inngrodde mønstrene er. Alt dette kartlegges før man setter i gang tiltak.
Der er også viktig å kartlegge om det finnes andre vansker som trengs å tas tak i parallelt. Denne kartleggingen gjøres både gjennom samtale med foreldre og i møte med barnet eller ungdommen. Og om det er behov, kan supplerende kartlegginger rundt språk, kommunikasjon, stamming eller annet innenfor mitt fagfelt gjøres. Om det finnes vansker som er utenfor mitt fagfelt, må supplerende kartlegginger gjøres av fagfolk med ekspertise på området.
Kunnskap til alle om selektiv mutisme
Det er viktig at alle rundt barnet eller ungdommen har kunnskap om SM. Både skolen eller barnehagen, familien, venner og andre som omgås barnet må vite hva barnet strever med og hvordan man skal møte det på en god måte slik at man legger til rette for trygge omgivelser.
For det er gjerne det det handler om. Å skape et trygt miljø for barna eller ungdommen slik at det sakte, men sikkert kan komme seg ut av tausheten gjennom eksponering og passe store utfordringer. For det å utfordre seg selv krever en viss grad av trygghet. Dette arbeidet gjøres gjerne gjennom veiledning eller digitale kurs, eller en kombinasjon av dette.
Å Snakke med barnet eller ungdommen om selektiv mutisme
Det er gjerne en del ting et barn eller en ungdom kan ha godt av å høre fra de rundt. Hvordan du formidler dette må tilpasses barnets alder, utvikling og personlighet.
Alle trenger å kjenne på en forståelse av at det å snakke er vanskelig for dem. Å ta presset til å snakke bort er viktig, slik at barnet eller ungdommen kan delta, kose seg og lære uten å måtte prestere noe. Det å la barnet eller ungdommen vite at det ikke er alene om å ha vansker med å snakke i noen situasjoner kan også være en lettelse for mange.
For en del ungdom kan det være spesielt betryggende å bli fortalt at tilstanden deres har et navn (selektiv mutisme) og at det finnes andre som har det som dem.
Å vite at det kommer til å bli lettere å snakke er også godt å vite for både barn og ungdom.
En del ungdommen har behov for kunnskap om SM. Mange har levd med denne diagnosen nesten hele livet uten å få den hjelpen de har trengt. Noen har god innsikt i hva SM er, men for mange er dette noe som har rammet dem og som de ikke helt forstår. Hvordan man kan
jobbe seg ut av SM er også et mysterium for mange. Derfor er det viktig å snakke med ungdommen om SM og veien ut.
Gradert eksponering
Gradert eksponering betyr å møte det man er redd for i passe små steg, slik at man gradvis kommer seg ut av frykten. Dette er den mest brukte og best dokumenterte behandlingsformen innenfor SM. Forskning har vist at denne metoden er effektiv for å ta steget ut av angsten. De vanligste metodene innenfor SM er å jobbe med ulike mål ved å dele dem i overkommelige delmål, gjerne satt inn i en måltrapp. En annen og klassisk metode er sliding in eller (trappetrinnsmetoden som den kalles på norsk). Uansett hvilken metode man bruker for gradert eksponering handler det om å ta passe store steg slik at man gradvis mestrer ferdighetene man trenger i kommunikasjonen med andre. Kommunikasjonstrappen er en fin modell for å få en oversikt over veien man ønsker for barn eller ungdom med SM. Man finner da ut hvor barnet er i trappen og jobber seg så oppover i trappen gjennom gradvis eksponering.
Å håndtere følelser
Å håndtere følelser på en god måte er en viktig ferdighet å ha for alle mennesker. Men denne evnen er spesielt god å ha når man har en angstlidelse som SM og skal utfordre seg selv ved eksponering. For hva er det egentlig man er redd for når man har en fobi eller en angst knyttet til noe? Det kan være ulike ting man frykter. Noen kan være redd for at
snakking vil avsløre dem som en person som ikke er verdt å være sammen med- kanskje man frykter ensomhet. Men om dette skjer- hva er det egentlig man er redd for da? Svaret er gjerne følelser. Ofte er man redd for de utrolig vonde følelsene som kommer sammen med angsten. Man frykter gjerne at følelsene er så overveldende at man ikke kan håndtere dem. Å jobbe med følelseshåndtering er derfor utrolig nyttig i forhold til SM. Noe også forskning bekrefter. I min praksis bruker jeg ofte elementer fra Acceptance and Commitment Therapy (ACT)- spesielt med ungdom. Forskning har vist at nettopp denne terapien har gode resultater på angstlidelser, inkludert SM.
Å roe nervesystemet
Barn og ungdom som har vært mye i frykt har av og til et nervesystem som er i ubalanse. For disse kan det av og til være vanskelig med eksponeringsterapi, da kroppen er i en konstant beredskap, og alarmsenteret i hjernen går av ved hver minste antydning til utfordring. Det finnes da øvelser og teknikker man kan bruke som aktiverer vagusnerven. Å aktivere vagusnerven betyr at man skrur på systemet i kroppen som gir ro. Dette kan være helt nødvendig for enkelte før man går i gang med den mer tradisjonelle terapien i forhold til SM.
Dette var altså en oversikt over hva de ulike komponentene i en behandling av SM kan være. Det finnes selvfølgelig også mange flere verktøy i behandlingen av SM som gjerne brukes i tillegg til disse jeg har nevnt. Men med disse verktøyene som et fundament i behandlingen, vil man være trygg på at barna og ungdommen med SM vil få de grunnleggende verktøyene de trenger for å komme seg ut av tausheten. For det er mulig!
